Brækhusadvokater anerkjennes blant landets ledende advokater
I årets advokatundersøkelse, gjennomført av Finansavisen og Kapital Jus, anerkjennes Brækhusadvokater som ledende spesialister innen teknologi og digitalisering, internasjonale forhold, IP, varehandel, samt restrukturering og konkursrett.
– At våre advokater trekkes frem blant landets fremste innen områder som er strategisk viktige for vår virksomhet, er gledelig å se. Vi jobber målrettet med å bygge markedsledende fagmiljøer, spesielt innen teknologi og digitalisering, og internasjonale forhold. Disse rangeringene bekrefter at vi lykkes med vårt arbeid, sier managing partner Atle H. Carlsen.
Christoph Morck rangeres som landets syvende fremste internasjonale advokat, mens Stein E. Hove inntar femteplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering.
Julius Berg Kaasin oppnår to plasseringer i årets undersøkelse. Han rangeres som nummer ti blant landets ledende advokater innen IP, og som nummer syv innen varehandel. Audun Kleppestø rangeres på fjerdeplass blant landets mest lovende talenter innen restrukturering og konkurs.
Konkurser som rammer entreprenører i et pågående byggeprosjekt kan sette utbyggere, underentreprenører og kjøpere i en vanskelig situasjon. Konkursen skaper ofte stor usikkerhet om ferdigstillingen av prosjektet.
I en situasjon der det ser ut som konkurs hos entreprenøren nærmer seg, er det viktig for relevante motparter å få avklart status så tidlig som mulig. Dette kan bidra til å begrense eventuelle tap. Det er også viktig å være oppmerksom på konkrete tiltak, både før og etter åpningen av konkurs, som kan bidra til å sikre interessene til utbyggeren og andre interessenter overfor entreprenørens konkursbo.
Ifølge tall fra kredittopplysningsselskapet Creditsafe og inkassoselskapet Fair Group økte antall konkurser i mars 2023 med hele 40 % i forhold til mars 2022. Videre viser tallene at ca. hver tredje bedriftskonkurs skjer innen bygg- og anleggsbransjen. Årsakene til denne økningen i antallet konkurser er blant annet økte kostnader på materialer, transport og frakt, i tillegg til en nedgang i etterspørselen etter oppussing og nye byggeprosjekter grunnet økningen i rentenivået.
Kjennetegn ved entreprisekonkurser
En entreprisekonkurs setter utbyggeren i en vanskelig situasjon, ettersom pågående byggeprosjekter som ikke er fullført gjerne skaper stor usikkerhet for alle involverte. Dersom entreprenøren har gått konkurs før ferdigstillingen av byggeprosjektet, er det ofte nødvendig å finne en ny entreprenør til å ta over arbeidet. Dette kan være en krevende prosess, ettersom den nye entreprenøren ikke vil ønske å påta seg ansvaret for arbeid som andre har utført, og dermed typisk vil kreve et betydelig påslag.
Dette gjelder spesielt for de tekniske fagene, hvor utførende firma ofte vil kreve å utføre deler av arbeidene på nytt for å kunne akseptere å påta seg ansvaret for utførelsen. Dermed innebærer videre- og sluttføringen av prosjektet ofte store kostnadskonsekvenser for utbyggeren.
Viktige avklaringer i innledende fase for å begrense tap
Som følge av dette er det viktig å kartlegge status i byggeprosjektet så tidlig som mulig, for å unngå eller begrense tapene ved en mulig konkurs. Det er først og fremst vesentlig å avklare hvilke arbeider som er utført og hva som gjenstår å gjøre. Dette er vesentlig som grunnlag for å legge til rette for at en eller flere underentreprenører eller en ny hovedentreprenør kan ta over ansvaret for å sluttføre prosjektet, uten alt for store kostnadsøkninger. Samtidig vil en slik øvelse danne grunnlag for at utbyggeren får fastslått kravet som kan meldes i boet, som ved behov kan brukes til å motregne krav fra entreprenøren og dennes konkursbo.
Utbyggeren bør samtidig vurdere å tilbakeholde betalinger til entreprenøren ved mistanke om en kommende konkurs, selv om betalingen i utgangspunktet er forfalt. Dette kan begrunnes med forventet – såkalt antesipert – mislighold fra entreprenøren, som dermed gir utbyggeren rettslig grunnlag for å sikre sine forventede motkrav.
Ved åpningen av konkursen kan det unntaksvis være aktuelt at konkursboet trer inn i entrepriseavtalen, og sluttfører kontraktsarbeidene på vegne av entreprenøren, slik at det ikke oppstår tap for utbyggeren. Dette er likevel i praksis bare aktuelt i større prosjekter, og forutsetter at entreprenørens bankforbindelse vurderer det hensiktsmessig å finansiere sluttføringen for å begrense eget tap.
Den vanlige situasjonen er at boet ikke vil tre inn, slik at entreprisekontrakten vil bli hevet som følge av konkursen. Ved hevingsoppgjøret må det foretas en avregning mellom utbyggeren og entreprenøren, som tar utgangspunkt i prosjektets status, og med justering for merkostnadene som oppstår som følge av at andre må ta over sluttfasen. I alminnelighet vil en slik avregning gå i utbyggerens favør, som følge av merkostnadene som oppstår ved sluttføringen. Dette kan riktignok slå annerledes ut dersom entreprenøren har ligget etter med sin fakturering.
Sikring av rettigheter til utstyr/materialer på byggeplassen
Ved åpningen av konkurs hos en entreprenør oppstår det ofte diskusjoner og uenighet om hvorvidt utstyr og materialer som er tilført byggeplassen før konkursen tilhører utbyggeren, eller er entreprenørens eiendom, slik at gjenstandene kan beslaglegges av boet. Problemet oppstår først og fremst der materialer mv. er levert, men foreløpig ikke tatt i bruk av entreprenøren.
Hovedregelen i byggeprosjekter er at eiendomsretten til slike gjenstander går over til byggherren idet de er betalt, noe som må avklares ved å sammenholde utført leveranse opp mot hva som er betalt. I tillegg må utbyggeren for å unngå konkursbeslag oppnå såkalt rettsvern for eiendomsovergangen, dvs. vern for eiendomsretten overfor entreprenørens kreditorer. Slikt rettsvern oppnås i praksis ved at materialene på en tydelig måte kan identifiseres til bruk i prosjektet.
For å unngå enhver tvil, bør utbyggeren påse at materialer og annet utstyr som leveres byggeplassen merkes tydelig med at de er tiltenkt prosjektet og tilhører utbyggeren. Dette kan gjøres ved foliering eller på annen måte. Alternativt kan materialene plasseres på et eget lager som er merket med utbyggeren navn, eller utbyggeren kan føre et register over det som er levert, med anmerkning av hvem som er eier.
Ved mistanke om kommende konkurs hos entreprenøren, bør utbyggeren være særlig påpasselig med å følge disse sikringstiltakene for å unngå at gjenstander tilført byggeprosjektet blir beslaglagt av konkursboet. Ved å ta nødvendige forholdsregler på forhånd kan utbyggeren på denne måten unngå unødvendige rettstvister og begrense sitt økonomiske tap.
Dekning for utbygger gjennom bobehandlingen?
Det er i de fleste tilfeller lav sannsynlighet for at utbyggeren får noen dekning gjennom selve konkursen, ettersom langt de fleste konkurser ikke gir dekning til annet enn prioriterte fordringshavere. Alternative dekningsmåter for utbyggeren kan foreligge i form av krav under garantier entreprenøren har stilt, eller krav direkte mot underentreprenører. Sistnevnte er likevel bare aktuelt for tap som kan avledes fra mangelfullt arbeid fra underentreprenøren.
Hør mer om konkurser i byggeprosjekter i vår podkast Lovlytt:
Hva skjer når det oppstår konkurs i et byggeprosjekt?
Det har vært en markant økning i konkurser i bygg- og anleggsbransjen i 2023 sammenliknet med i fjor. I entreprisekonkurser blir ofte pågående byggeprosjekter rammet direkte og jobben blir innstilt. Dette setter utbygger og entreprenør i en vanskelig posisjon. I denne episoden av Lovlytt hører du bostyrer og advokat Audun Kleppestø gi råd om hvordan utbyggere og entreprenører bør forholde seg når byggeprosjektet rammes, eller trues av en konkurs. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Seks Brækhusadvokater anerkjennes i åtte kategorier i advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Kapital trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck rangeres som landets sjette fremste internasjonal advokat. Stein E. Hove tar niendeplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering, og Christian Bendiksen rangeres på fjerdeplass på listen over lovende talenter innen teknologi og digitalisering. Frank C. Aase kommer inn på tiendeplass på listen over landets fremste advokater innen restrukturering og konkursrett. Frank rangeres i tillegg høyest på en 1. plass på listen over landets mest lovende talenter innen bank og finans.
Julius Berg Kaasin får i år to plasseringer i advokatundersøkelsen. Han rangeres får 1. plass som landets mest lovende talent innen varehandel, og han får også en andreplass på listen over lovende talenter innen immaterialrett. Audun Kleppestø er nykommer i Finansavisens Advokatundersøkelse og rangeres på en fjerdeplass på listen over landets mest lovende talent innenfor restrukturering og konkursrett.
– Det er både inspirerende og veldig gledelig å se at fagmiljøet i Brækhus anerkjennes av bransjen! Vi er stolte av alle våre rangeringer og det faktum at vi lykkes med å bygge sterk og etterspurt fagkompetanse innen bank/finans, restrukturering og konkursrett, og teknologi og digitalisering, varehandel, immaterialrett og i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus, sier styreleder i Brækhus Christoph Morck.
Brækhus inviterer til en praktisk og eksamensrettet manuduksjon i dynamisk tingsrett 23. november.
Foredragsholdere er advokat Therese Hellem og partner Audun Kleppestø, som begge er tilknyttet vår avdeling for selskapsrett og finans. Både Therese og Audun arbeider med restrukturering og insolvens, og de har omfattende erfaring med blant annet konkurs- og panterettslige problemstillinger, inkludert reglene om kreditorbeslag og omstøtelse. Audun er også fast bostyrer ved Oslo tingrett.
Therese og Audun vil gjennomgå ulike, eksamensrelevante temaer innen den dynamiske tingsretten, med særlig fokus på:
Viktigheten av rettsvern vol. 3: manglende sikkerhet ved sale-and-leaseback arrangementer
For tredje gang gjester advokat Therese Hellem Lovlytt-studioet for å oppdatere oss på rettsutviklingen innen rettsvern. Høyesterett har opphevet Lagmannsrettens avgjørelse om rettsvern for erverv av løsøre, og Hellem og partner Audun Kleppestø tar lytterne igjennom Høyesteretts avgjørelse og hvilke praktiske konsekvenser avgjørelsen har for næringsdrivende. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Koronapandemien med stadig innstramming av smitteverntiltakene har skapt store utfordringer for næringslivet det siste året, men «konkursbølgen» har foreløpig latt vente på seg. I denne episoden snakker bostyrer og partner Audun Kleppestø med programleder Ida Brabrand om hvordan dette henger sammen, og hva vi kan vente oss utover i 2021. Er det forhold bedriftseiere bør tenke på allerede nå? Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.
Åtte Brækhusadvokater anerkjennes i den årlige advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Finansavisen trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets fjerde fremste internasjonale advokat. Stein E. Hove tar syvendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Frank C. Aase og Thomas Andersen markerer seg som landets 10. fremste advokater innen henholdsvis Bank & Finans og Fast eiendom.
Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen eiendom, entreprise, bank/finans, restrukturering og konkurs, og teknologi og digitalisering, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid.
Konkurs som restrukturering: hvordan gå frem for å «kjøpe boet»?
Den «kommende konkursbølgen» har vært i fokus i mediene en rekke ganger de siste ukene og månedene, senest ved oppslaget i DN den 2. februar. Det er all grunn til å tro at mange virksomheter vil slite ekstra når de offentlige ordningene med betalingsutsettelser utløper i løpet av første halvår 2021. Spørsmålet en del bør vurdere å stille seg er derfor om det er grunnlag for å vente så lenge, eller om det i stedet bør tas grep i dag for å sikre en økonomisk bærekraftig virksomhet på den andre siden av pandemien.
Et aktuelt grep kan være å melde oppbud for selskapet som drives i dag, med siktemål å «kjøpe boet», dvs. kjøpe ut virksomheten fra boet, og drive denne videre i et nystartet selskap med «blanke ark». Erfaring viser at det er en fordel å iverksette en slik prosess i god tid før staten og andre aggressive kreditorer begynner å banke på døren.
Konkurs forbindes vanligvis med noe negativt, fordi det innebærer kroken på døren for virksomheten. En konkurs kan likevel i noen situasjoner snus til noe positivt, som en mulighet for å få til en ny, frisk start, og dermed sikre et best mulig utgangspunkt for videreføring av den eksisterende driften.
Den nye loven om rekonstruksjon, som blant annet anvendes i Norwegian-prosessen, har riktignok skapt et vesentlig bedre rammeverk for å sikre videreføring av eksisterende virksomheter, uten å gå veien om konkurs. En slik rekonstruksjonsprosess blir likevel uunngåelig relativt kostbar og kompleks, i tillegg til å være tidkrevende, og er derfor mindre godt egnet for mange små og mellomstore virksomheter. For disse kan eierne og ledelsen derfor vurdere å benytte konkurs som en alternativ form for restrukturering, med sikte på å sikre arbeidsplassene og videre drift.
Eksempler på dette har vi sett i flere tilfeller, både før og etter pandemien, der de aller største sakene slik som G-Sport og Vita riktignok ble gjennomført før pandemien inntraff. Både disse større sakene, med tilhørende medieeksponering, og de mange flere mindre sakene illustrerer at konkurs fremdeles er den klart hyppigste metoden for restrukturering i Norge.
En slik restrukturering kan gjerne gjennomføres med relativt enkle grep, men det er viktig å planlegge riktig, og sørge for at alle berørte interesser ivaretas på forsvarlig måte, så vel før som etter konkursåpningen. Det viktigste premisset er naturligvis at ledelsen og eierne har tenkt ordentlig gjennom om det er mulig å få til en lønnsom drift etter en ny start, og hva som bør gjøres annerledes og bedre enn i den eksisterende driften.
I den forbindelse er konkurs et «godt verktøy», ettersom eierne vil ha stor frihet med hensyn til hvilke deler av den gamle virksomheten som ønskes overtatt og videreført. Aktuelle muligheter vil kunne være reduksjon i antall filialer eller andre strukturelle endringer av virksomheten, noe som særlig i varehandelen har vist seg praktisk grunnet digitaliseringen som har skutt fart det siste året. De ansatte vil heller ikke ha de samme rettighetene i en konkurs som i en normalsituasjon, slik at det ikke er en betingelse for videreføring av driften at alle de ansatte i den innstilte virksomheten tas med videre, eller at lønns- og andre arbeidsvilkår opprettholdes.
Ved en slik prosess er det videre viktig å gjøre gode forberedelser, der ledelsen må påse at prosessen ikke får unødige negative virkninger for den gamle virksomheten, og dermed forverre kreditorenes dekningsutsikter i den kommende konkursen. Viktige elementer i slike forberedelser er gjerne å diskutere situasjonen med virksomhetens bankforbindelse, de ansatte, utleieren av forretningslokalene, og med de viktigste leverandørene. Siktemålet ved disse diskusjonene bør være å realitetsorientere de impliserte aktørene, og forberede på at det går mot en konkurs. Dette er ikke minst viktig av hensyn til at de samme aktørene typisk også vil være viktige partnere etter en re-start.
I forlengelsen av dette er det også viktig å forberede en strategi før det åpnes konkurs med sikte på å kjøpe ut virksomheten fra konkursboet, og sørge for nødvendig finansiering i den forbindelse. Det er videre avgjørende å legge opp til en proaktiv tilnærming rett etter konkursåpningen, ved å opprette rask kontakt med bostyrer for å lansere interesse for å kjøpe ut virksomheten, og i den forbindelse samarbeide om å sikre kortest mulig driftsstans. Det optimale er naturligvis å unngå driftsstans i det hele tatt, slik at driften kan opprettholdes uforstyrret av konkursen, frem til det er inngått en avtale om virksomhetsoverdragelse. For at dette skal være gjennomførbart må kjøperen, gjerne ved hjelp av sin bankforbindelse, garantere overfor boet for kostnadene i denne overgangsperioden.
I selve budprosessen med bostyrer må eieren alltid være klar over at tredjeparter også vil få muligheten til – og dessuten gjerne oppfordres til – å legge inn bud på virksomheten. I praksis vil likevel slike tredjeparter ikke ha samme innsikt som de eksisterende eierne, slik at de vil ha dårligere forutsetninger for å legge inn et best mulig samlet bud; der et viktig element for boet som selger ofte er at så mye som mulig føres videre med sikte på å redde arbeidsplassene. Det er derfor oftest lettere å lykkes med en slik prosess ved å kjøpe hele virksomheten, eller så mye som mulig av denne, fremfor å kjøpe ut enkeltaktiva, slik tredjeparter oftere vil være mer interessert i.
Dersom eiendeler som skal overtas av kjøperen er beheftet med pant, må panthaver, som typisk er banken, godkjenne overdragelsen. Dette bør naturligvis søkes avklart med banken i forkant av konkursprosessen, forutsatt at det er mulig.
Til slutt er det viktig å ha fokus på at vurderingene av mulig handlingsalternativer ved en forestående konkurs ofte er komplekse, samtidig som det er mange muligheter til å trå feil; noe som i verste fall kan føre til at styremedlemmer og daglig leder pådrar seg personlig erstatningsansvar. Det er derfor alltid å anbefale bruk av kompetente rådgivere med erfaring fra slike prosesser, for å sikre at prosessen gjennomføres på en god og forsvarlig måte.
