Satsing på gründere

Regjeringen foreslår en incentivordning hvor investorer som investerer i såkalte gründervirksomheter kan få skattefradrag i alminnelig inntekt for kapitalinnskuddet. Dette gjøres for å forenkle tilgang til kapital for gründervirksomheter. Personlige skatteytere (eventuelt via personlig investeringsselskap) som investerer (stiftelse eller nytegning av aksjer) i aksjeselskaper som klassifiseres som gründerbedrifter kan få inntil NOK 500 000 i årlig skattefradrag. Det er knyttet noen vilkår for å få fradraget, så som minimumsinvestering på NOK 30 000 (også i konsern), minimum eiertid på 3 år samt at investoren må være uavhengig av gründerselskapet (inkludert ansatte og tidligere investorer). For å kvalifisere som gründerselskap må selskapet hovedsakelig drive aktiv virksomhet, ha færre enn 25 årsverk, ha en regnskapsmessig balanse og driftsinntekter som ikke overstiger NOK 40 millioner samt ha lønnsgrunnlag på minst NOK 400 000 (i konsernforhold gjelder tilsynelatende konsoliderte tall). Maksimalt årlig innskudd i hvert enkelt selskap under ordningen er NOK 1,5 millioner og selskapet må være 6 år eller «yngre».

Vi mener at det omfattende kravet om uavhengighet vil gjøre det vanskelig for gründere å tiltrekke mer risikokapital. Selv om man ville kunne risikere omgåelser så burde hensynet til effekten av ordningen gå foran hensynet til omgåelser og tilpasninger.

Ordningen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra 1 juli 2017.

Opsjoner i små nyetablerte selskaper

En ytterligere satsing på små og nyetablerte selskaper er at Regjeringen varsler endringer i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold fra tidspunkt for tildeling/kjøp til tidspunkt for innløsning/salg.

Ordningen skal utredes nærmere og det varsles at ordningen skal fremlegges i Statsbudsjettet for 2018.

Vi mener dette er et godt forslag som kan virke fremmende i forhold til at gründerbedrifter kan tiltrekke seg kompetent arbeidskraft uten for store likviditetsmessige utfordringer.

Pensjonssparing

Regjeringen foreslår å øke muligheten for skattefradrag for individuell pensjonssparing, også for personlig næringsdrivende. Maksbeløpet for individuell pensjonssparing økes fra NOK 15 000 til NOK 40 000 (fradrag) samtidig som uttak skattes som kapitalinntekt, for tiden med 24%. Det foreslås å opprette en ny ordning for slik individuell pensjonssparing samtidig som den gamle ordningen stenges for nye avtaler om individuell pensjonssparing. For selvstendig næringsdrivende økes fradragsrammen fra 4% til 6% av personinntekt fra næring.

Endringene foreslås med virkning fra 2017.

Vi mener dette er et godt forslag fra Regjeringens side for å nå målet om økt sparing til pensjon.

Finansskatten

Til tross for at den to-leddete finansskatten kun er i sitt første leveår (innført fra 1. januar 2017) har Regjeringen i revidert statsbudsjett kommet med tiltak og forslag til endringer som skal rette opp skjevheter og «tette» hull.

Regjeringen foreslår for det første å rette opp en skjevhet hvor man har selskap som ansees som finansforetak og andre foretak i samme konsern. Finansforetak skattes med 25% på alminnelig inntekt mens «ordinær» selskapsbeskatning i Norge er 24%. For å unngå at man gir konsernbidrag under et 25% regime til et 24% regime foreslår Regjeringen at det mottagende selskapets mottatte konsernbidrag skattes med samme sats som det avgivende selskapet.      

Regjeringen har også foretatt en mindre justering i unntaket fra finansskatt for finansskattepliktige hvis lønnskostnader tilknyttet merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 % av foretakets «samlede lønnskostnader». Ordlyden «samlede lønnskostnader» har medført at finansforetak som driver blandet virksomhet (innenfor og utenfor næringshovedområde K) vanskeligere vil omfattes av unntaket fra finansskatteplikt. For å motvirke dette har regjeringen foretatt en presisering i lovteksten vedrørende beregningsgrunnlaget for lønnskostnader. Finansskattepliktige skal nå vurdere 70 % terskelen ut i fra finansforetakets «samlede lønnskostnader tilknyttet finansiell aktivitet» som er omfattet av næringshovedområde K.

Regjeringen har avslutningsvis inntatt en kort omtale om mulige tiltak som skal hindre tilpasninger for finansforetak som inngår i en fellesregistrering for merverdiavgift. Etter gjeldende regelverk skal det ikke beregnes finansskatt av lønn for innleide arbeidstakere selv om de innleide arbeidstakerne utfører finansielle aktiviteter. Utleie av arbeidskraft er riktignok merverdiavgiftspliktig, med mindre utleieforholdet skjer innad i en fellesregistrering. En konsekvens av fellesregistreringen er altså at et finansforetak kan redusere sitt beregningsgrunnlag for finansskatt ved å bruke innleide arbeidstakere fra samarbeidende selskaper. For å hindre slike avgiftstilpasninger har departementet varslet at regelendringer som skal motvirke slike tilpasninger vil vurderes frem mot statsbudsjettet 2018.

Kontaktpersoner: 

• Antonio Holstad
• Nils Eriksen
• Toralv Follestad