Digitaliseringen og dennes tempo gir en rekke nye juridiske problemstillinger. OECD har som en del av sine prosjekter «Going Digital» og «Inclusive Framework on BEPS» vurdert utfordringer med beskatning av den digitale økonomien.

OECD fremhever i høringsforslaget at det er kritisk å løse utfordringene rundt skattelegging av den digitale økonomien. Det fremheves at medlemslandene må fokusere på å gjøre skattesystemene klare for å møte de nye utfordringene.

Den grunnleggende problemstillingen

Det er et grunnleggende prinsipp i internasjonal skatterett at verdier skal skattlegges i det landet de skapes. Den digitale økonomien kjennetegnes av at den ikke kjenner tradisjonelle grenser for skalering eller mellom land. Det er dermed ikke alltid klart hvor verdiene skapes. Skjer verdiskapningen der teknologien utvikles, der den brukes, eller markedsplassen den omsettes? Om det er sistnevnte – hvor ligger denne digitale markedsplassen?

OECD vurderte i rapport av 16. mars 2018 den mest grunnleggende problemstillingen når det gjelder skattelegging av den digitale økonomien; om de internasjonale skattereglene slik de er i dag er tilstrekkelig tilpasset måten de store teknologiselskapene driver virksomhet på.

Rapporten konkluderte ikke, men utgjorde et viktig bidrag til debatten om internasjonal beskatning i den digitale økonomien. Det ble fremhevet i rapporten at det er politiske og faglige uenigheter mellom OECD-landene om hva som utgjør digital økonomi og hvilke regulatoriske endringer som eventuelt bør gjennomføres for å løse problemstillingen.

OECD-landene var enige om behovet for å se nærmere på reglene om beskatning av den digitale økonomien. Videre var det enighet om at økonomiens mobile og grensesprengende karakter gjorde det sentralt å finne en felles løsning. Dette gjelder særlig med tanke på at flere land på egen hånd har begynt å utforske og innføre nye tiltak for denne type beskatning. Dette vil igjen føre til ukoordinerte og ulike regler på området, og slik sett påvirke investeringer og utvikling (konkurransevridning). Ukoordinerte regler kan føre til dobbel beskatning eller skattefrihet. Det kan også føre til mindre effektiv konkurranse (transaksjonskostnader) og at det blir utfordrende for både selskapet og myndighetene å forholde seg til regelverkene.

Den 13. februar fremmet OECD høringsforslaget «Addressing the Tax Challenges of the Digitalisation of the Economy». Forslaget konkluderer blant annet med at OECD-landene er enige om å vurdere digitaliseringens effekt på regulering av regler om profittallokering.

Problemstillingen med beskatning av digital økonomi har også vært oppe i EU, som den 21. mars 2018 la frem et forslag til et direktiv om «rettferdig beskatning i den digitale økonomien» som en del av prosjektet «Digital Single Market».

Gjeldende skatteregler

Etter gjeldende internasjonale skatteregler er det den fysiske tilstedeværelsen til selskapet som er sentralt når det gjelder hvilket land selskapet skal skatte til.

Norske selskaper trenger dermed i utgangspunktet ikke etter dagens regler å betale skatt i de landende de ikke er fysisk til stede i, uavhengig av om de selger varer og tjenester til forbrukere i disse landene.

Med den økende digitaliseringen kan selskaper betjene markeder uten at de fysisk er til stede. Dette kan også skje eksplosivt med betydelige proveny. Fordelingen av skatteinnbetalingen kan dermed virke skjev.

Hva kjennetegner en digital forretningsmodell?

I OECDs rapport beskrives den digitale forretningsmodellen, og det trekkes særlig frem tre kjennetegn ved internasjonale teknologiselskap som benytter seg av denne modellen:

• Brukermedvirkning, blant annet gjennom bruk, innsamling og analyse av data, er en viktig faktor i modellen.
• Immaterielle eiendeler utgjør en vesentlig del av verdiskapningen til selskapet, og forretningsmodellen er svært avhengig av disse. Dette kan for eksempel være verdifull teknologi.
• Selskapene kan ha betydelig økonomisk tilstedeværelse i et marked, selv om de har liten eller ingen fysisk tilstedeværelse der. Dette gjelder både store og mindre internasjonale selskaper.

OECDs høringsforslag

OECD har i høringsforslaget fremsatt tre forslag for å revidere reglene for beskatning etter verdiskapning av brukermasse og av immaterielle rettigheter, samt en definisjon av fast driftssted. Forslaget er gitt som følge av de utfordringer som digitaliseringen medfører.

Brukerdeltakelse

OECDs har fremsatt et forslag vedrørende profittallokering, basert på tanken om at leverandører av digitale tjenester ofte skaper verdier ved å engasjere brukere over en lengre periode og oppmuntre til aktiv deltakelse (såkalt «user participation»).

Et slikt engasjement og deltakelse skaper i sin tur data som kan benyttes til blant annet adferdsanalyse og profilering. Dette gjelder særlig for sosiale medier, nettbaserte markedsplasser og nettbaserte søkningsmotorer og søketjenester.

Verdien som brukerdeltakelsen genererer er ikke hensyntatt i internasjonale skattelovgivning, som i stedet fokuserer på hvor selskapets fysiske virksomhet befinner seg. Dette medfører at selskapet kan generere store verdier fra en brukermasse i et land, uten å samtidig skattlegges i nevnte land for profittene brukermassen genererer.

OECD foreslår derfor en revisjon av profittallokeringsregler som bedre skal reflektere verdiskapningen av en aktiv og engasjert brukermasse. Forslaget vil gi jurisdiksjoner rett til å skattlegge profitt som kan allokeres til en brukermasse i vedkommende jurisdiksjon, begrenset til høyt digitaliserte forretningsmodeller hvor brukermassen står for hoveddelen av verdiskapningen. Forslaget er ikke ment å påvirke tradisjonelle forretningsmodeller og alminnelige kunderelasjoner.

Beskatning av immaterielle rettigheter

OECD har fremsatt et forslag om å beskatte immaterielle rettigheter, såkalte «marketing intangibles». På lik linje med forslaget om beskatning etter brukerdeltakelse vil dette forslaget endre profittallokeringsreglene. Interessant er at forslaget omfatter mer enn bare høyt digitaliserte forretningsmodeller.

Forslaget er gitt på bakgrunn av at multinasjonale selskaper etter dagens regelverk kan gå inn i en jurisdiksjon hvor de ikke har tilstedeværelse for å utvikle bruker- eller kundedatabaser eller andre immaterielle eiendeler. Dette kan skje enten eksternt eller gjennom begrenset lokal tilstedeværelse (eksempelvis gjennom en såkalt «Limited Risk Distributor» eller «(LRD)»)

OECDs forslag vil medføre at en jurisdiksjon gis rett til å skattlegge en del eller all profitt som ikke utgjør rutinefunksjoner og som kan henføres til slike immaterielle rettigheter.

Fast driftssted

Det siste forslaget som fremkommer av rapporten er å endre definisjonen av fast driftssted. Som tidligere nevnt bygger dagens skatteregler på at det er den fysiske tilstedeværelsen til selskapet som er sentralt i forhold til hvilken jurisdiksjon selskapet skal skatte til, noe som er lite tilpasset den digitaliserte økonomien.

OECD foreslår at skattleggingen kan baseres på et selskaps betydelige økonomisk tilstedeværelse («significant economic presence») i en jurisdiksjon. På denne måten vil et selskaps økonomiske tilstedeværelse i en jurisdiksjon medføre en skatteplikt, selv om ikke selskapet er fysisk tilstede i jurisdiksjonen. Ifølge rapporten vil en betydelig økonomisk tilstedeværelse oppstå når et selskap uten fysisk tilstedeværelse i jurisdiksjonen har en målrettet og vedvarende samhandling via digital teknologi og andre automatiserte midler. Relevante faktorer i vurderingen vil være eksistensen av en brukerbase med tilhørende data, volumet av data innhentet fra jurisdiksjonen, fakturering i lokal valuta, hjemmesider på det lokale språket, ansvar for den endelige leveringen av varene til kunder i jurisdiksjonen, kundeservicetjeneste i jurisdiksjonen og vedvarende markedsføring for å tiltrekke seg kunder.

Veien videre

Høringsfristen har nå utløpt og det gjenstår å se hvordan det endelige forslaget.

Risikoen for ukoordinerte og ulike regler øker jo lenger tid landene bruker til å komme frem til en løsning. OECD-landene har derfor forpliktet seg til å jobbe videre med en endelig rapport i 2020.

Vi i Brækhus følger utviklingen av digital beskatning nøye og bistår leverandører av digitale tjenester i forbindelse med spørsmål knyttet til dette og annen internasjonal beskatning.