Høyesterett nektet slik begjæring da den aktuelle krenkelsen ikke ble ansett for å ha «et visst omfang». Avgjørelsen illustrerer godt de motstridende interesser som gjør seg gjeldende ved begjæringer om utlevering av opplysninger grunnet krenkelser av opphavsrettsbeskyttede verk, herunder rettighetshaverens interesse i å forfølge krenkelser samt den krenkende parts interesse i å ivareta sitt personvern.

Personvern og opphavsrett på kollisjonskurs?

Høyesterett nektet begjæring fra rettighetshaver om utlevering av identiteten til fildelende internettabonnenter fordi krenkelsen ikke ble ansett for å ha et «et visst omfang»

Den 26. april avsa Høyesterett kjennelse om tolking av åndsverkloven § 56b. Saken gjaldt en begjæring fra selskapet Scanbox Entertainment Norway om utlevering av identiteten til internettabonnenter som hadde krenket Scanbox opphavsrett.

Høyesterett nektet begjæringen og fastslo at krenkelsen bør ha «et visst omfang» før begjæring om utlevering av abonnementsopplysninger kan tas til følge.

Sakens bakgrunn

I 2015 avdekket Scanbox at deres opphavsrett til filmen «The Captive» var krenket av åtte internettabonnenter via fildelingsnettverk med BitTorrent-teknologi.

Samtlige abonnenters IP-adresser tilhørte Telenor, som etter ekomloven har en lovbestemt taushetsplikt om sine kunders bruk av internett.

Scanbox sendte begjæring til Oslo tingrett om utlevering av abonnementsopplysningene etter åndsverkloven. Etter bestemmelsen kan retten pålegge en tilbyder til å utlevere abonnementsopplysninger, dersom det sannsynliggjøres at opphavsrett eller andre rettigheter er krenket og «at hensynene som taler for utlevering veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten». Hensyn av betydning er krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkning.

Tingretten tok Scanbox begjæring til følge, men Telenor anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett, som ga Telenor medhold. Lagmannsretten la til grunn et beviskrav for at krenkelsene hadde «et visst omfang» før begjæringen kunne tas til følge.

Scanbox anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett og anførte at retten hadde bygget på feil rettsanvendelse ved å oppstille et slikt beviskrav. Det ble fremhevet at det burde oppstilles en «skjematisk og lett praktiserbar regel» for tilfeller av ulovlig fildeling.

Videre anførte Scanbox at lagmannsretten ikke hadde analysert personvernhensynet opp mot hensynet til Scanbox som rettighetshaver, og dermed ikke foretatt en «reell interesseavveining».

Høyesterett viste til lagmannsrettens gjennomgang av åndsverkslovens forarbeider og uttalte at «hvis overtredelsen er av et visst omfang» bør tilgang som utgangspunkt innvilges.

Høyesterett fant at lagmannsretten hadde vurdert de sentrale momentene etter bestemmelsen, og opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse.

Veien videre

Saken illustrerer de motstridende hensyn som gjør seg gjeldende ved begjæring om utlevering av personopplysninger grunnet mistenkte krenkelser av opphavsrettsbeskyttede verk. På den ene siden har rettighetshavere en legitim interesse i å forfølge overtredelser og kreve erstatning for tap de påviselig har lidt som følge krenkelsen.

Hensynet til den enkeltes personvern tilsier også at en begjæring om utlevering må være beheftet med skranker som ivaretar privatpersoners rett til å motsette seg spredning av personopplysninger.

Nettleverandører ønsker av hensyn til eget omdømme å beskytte sine kunder mot utlevering av personopplysninger. Avgjørelsen kommer i kjølvannet av fjorårets publisering av EUs retningslinjer om fortolkningen av nettnøytralitetsreglene i forordning (EF) 2015/2120. Forordningen skapte usikkerhet om internettsleverandøres ansvar og handlingsrom knyttet til reduksjon av båndbredde for enkeltabonnenter mistenkt for ulovlig fildeling. Denne usikkerheten fikk 20 nettleverandører og 480 000 europeiske internettaktivister til å advare om at nettnøytraliteten sto i fare.

De etterfølgende retningslinjene har presisert at begrensning av båndbredden kun kan tillates dersom det er nødvendig. Dette nødvendighetskriteriet har betydelige likhetstrekk med interesseavveiningen Høyesterett vurderte i Scanbox-saken.

Høyesterett la ikke avgjørende vekt på Scanbox anførsel om viktigheten av et praktisk håndhevbart regelverk. Det ble slått fast at rettighetshavers interesse må underbygges av bevis for at krenkelsen er av en viss betydning for at den skal kunne trumfe de berettigede interessene til både tilbydere og privatpersoner.

Kartlegginger av en abonnents ulovlige aktivitet og bidrag til spredning av opphavsrett er ofte en komplisert og kostbar prosess. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan dette være uheldig da kun ressurssterke rettighetshavere kan gjennomføre slik kartlegging, og trolig begrenset til sine kjerneprodukter.

Siste ord er ikke sagt i denne interesseavveiningen og behovet for kontroll og håndhevelse av begge de kolliderende hensyn øker i takt med den teknologiske utviklingen.

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 18. mai.