Årsoppgjør – skatt

I tiden før årsslutt kan det være hensiktsmessig å se nærmere på selskapsstrukturen inkludert egenkapitalposisjoner og skatteposisjoner for å unngå å komme i situasjoner som «låser» inn skatteposisjoner og medfører at man betaler skatt i noen selskaper og har underskudd i andre selskaper.

Dette bare fordi man ikke gjorde en rask sjekk før årsskifte for å legge de riktige posisjonene. Det er nesten en umulig oppgave å liste opp alle sjekkpunktene man bør gjennom for å få dette på plass før årsskifte, men vi har noen gjengangere som det kan være greit å se nærmere på nå i tiden frem til jul.

• En tradisjonell innlåsing kan være hvor man har skattepliktig inntekt men ikke egenkapital nok til å gi konsernbidrag til et selskap i konsernet med underskudd. Et enkelt eksempel kan være et tomt selskap som har en gevinstkonto som genererer betalbar skatt – ofte kan man løse dette med såkalte «sirkelkonsernbidrag» etter årsskifte men det kan også være grunn til å se om man bør kapitalisere opp selskapet før årsskifte for å ha tilstrekkelig egenkapital til å slippe slike «sirkelkonsernbidrag» da man fort kommer inn i en situasjon med mange fordringer og gjeld som gjerne blir liggende fremover. Dette bringer oss over til et annet klassisk poeng,
• Bruk av konsernbidrag som ikke gjøres opp ved betaling har en tendens til å «hope» seg opp og før eller siden bør de renteberegnes. En slik renteberegning kan ofte skje i praksis fra år to etter at konsernbidraget er gitt, og da må man hensynta de alminnelige reglene om rentebegrensninger. Heldigvis finnes det minimumsgrenser for konserninterne renter som alltid er fradragsberettiget, men overstiger man disse grensene kan man komme i situasjoner hvor man må betale skatt på renteinntekter i ett selskap og ikke få rentefradrag – eller bli henvist til å fremføre rentefradraget – i et annet konsernselskap.
• Et område hvor man ser at det syndes en del er innhenting av dokumentasjon for betalt skatt i utlandet. Når det gjelder skatt på grenseoverskridende transaksjoner bør man sørge for å innhente dokumentasjonen løpende (eksempelvis på renter, royalty og andre transaksjoner hvor et annet land skattlegger transaksjonen). Å ha dokumentasjonen på plass så langt det lar seg gjøre så tidlig som mulig er alltid en fordel for å forenkle krav om kredit for betalt skatt i utlandet. I andre tilfeller, hvor man eksempelvis har en filial i utlandet må man gjerne vente på skatteoppgjøret i utlandet og denne kommer gjerne ikke før fristen for å levere inn den norske skattemeldingen er utløpt (da vil man ofte kreve kredit i norsk skatt basert på skattemeldinger i utlandet med lovnad om å sende inn dokumentasjon så fort det lar seg gjøre (noe det ofte syndes med).
• Har man betalt skatt i utlandet (kildeskatt eller inntektsskatt) og har underskudd i Norge, så kan det vise seg vanskelig å få kredit i norsk skatt via fremføring av kredit for utenlandsk betalbar skatt (spesielt utenfor området for fullført kontrakts metode) – her må man ofte se om man kan restrukturere for å unngå dobbeltbeskatning for å evt få de utenlandske inntektene inn i et selskap med overskudd.
• Mange har plassert overskuddslikviditet i forskjellige typer finansielle instrumenter – å finne ut med sikkerhet hvorvidt inntektene fra slike plasseringer er skattepliktige eller ikke kan være en god øvelse å gjøre før jul – det være seg aksjefond, rentefond eller rett og slett finne ut hva slags instrument/selskap/fond man egentlig har investert i (i noen tilfeller kan det være vanskelig nok ved plasseringer i «fond» utenfor Norge.
• For selskaper som har fusjonert eller fisjonert i løpet av året så kan det være en god øvelse å samle eller splitte de skattemessige verdiene pr 1 januar 2017 allerede nå for å slippe å gjøre dette rett før fristen for innlevering av skattemelding. Dette kan være spesielt krevende i fisjonstilfellene hvor man fisjonerer med regnskapsmessig virkning midt i året.Andre områder vi ser det ofte kan være noe å hente er;
  • Ting man oppfatter som ikke fradragsberettiget – eksempelvis representasjon
  • Identifisering av hva som er tekniske installasjoner i bygg hvor avskrivningssatsen er høyere enn på selve bygget
  • Grensen mellom generell rådgivning og transaksjonskostnader som skal aktiveres
  • Krav om aktivering evt utgiftsføring av forsknings og utviklingskostnader
  • Skattefunn
  • Gaver til frivillige organisasjoner

Som sagt er det tilnærmet umulig å lage en uttømmende liste over alle de forhold man bør se på før jul – men de ovenfor nevnte punktene er områder hvor vi ofte ser det kan føre galt av sted om man ikke har gjort et minimum av forarbeid.