Utfordringene med dagens regler

Det er gledelig at regjeringen nå – omsider – gjør noe med konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger, som i all hovedsak har forblitt uforandret siden vedtakelsen i 1984 på tross av sterk kritikk og svært begrenset bruk over en årrekke. Loven vil midlertidig erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger. Lovens midlertidige karakter er forståelig, med utgangspunkt i at det tas sikte på å behandle og vedta den langt raskere enn ved en alminnelig lovgiverprosess.  Målet «på sikt» er å utrede permanente regler om rekonstruksjon som tar utgangspunkt i den midlertidige loven. Noen grunner til å la dagens regler tre i kraft igjen den dagen korona-tiltakene oppheves, foreligger ikke.

Hvilke endringer legger det nye lovforslaget opp til

Formålet med lovforslaget er å innføre nye regler om restruktureringsprosesser for å forhindre konkurs og sikre videre drift. Lovforslaget legger opp til at begrepet gjeldsforhandling erstattes av rekonstruksjon for å belyse at en slik prosess tar sikte på en omlegging av den berørte virksomheten ved hjelp av flere andre virkemidler enn bare gjeldssanering.

Forslagene i lovproposisjonen kan ellers oppsummeres kortfattet som følger:

• Ikke lenger krav om «illikviditet». Det åpnes en videre og mindre formell adgang for å åpne rekonstruksjonsforhandlinger ved at vilkåret skal være at «skyldneren har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Det kreves altså ikke lenger at virksomheten er «illikvid».
• Også kreditor kan begjære rekonstruksjon. Videre vil også en kreditor kunne begjære åpning av rekonstruksjonsforhandlinger, noe som kan være praktisk dersom skyldneren ikke har forstått alvoret i den økonomiske situasjonen i tide. Til sammenligning er det i dag kun skyldneren alene som har anledning til å begjære gjeldsforhandling. Åpning forutsetter likevel at skyldneren ikke motsetter seg en begjæring fra kreditor, ettersom det er lite hensiktsmessig å rekonstruere en skyldner som ikke selv er innstilt på å bidra til prosessen.
• Domstolen oppnevner en rekonstruktør. Rekonstruksjonsforhandlingen skal ledes av en rekonstruktør, som trer i stedet for gjeldsnemndslederen under dagens regelverk. Rekonstruktøren skal som i dag være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling, som er uavhengig av skyldneren og uten sterke bindinger til enkeltkreditorer. Som hovedregel skal det som tidligere oppnevnes et kreditorutvalg i tillegg, som sammen med rekonstruktøren utgjør rekonstruksjonsutvalget. Rekonstruktøren gis imidlertid noe videre fullmakter overfor kreditorutvalget enn under dagens regelverk for å sikre en mer fleksibel gjennomføring av prosessen. Reglene om skyldnerens rolle under prosessen endres ellers ikke i særlig grad, slik at hovedregelen fortsatt skal være at skyldneren beholder rådigheten over virksomheten, under tilsyn fra rekonstruksjonsutvalget.
• Finansiering i rekonstruksjonsperioden. Det foreslås innføring av nye regler om finansiering av rekonstruksjonsperioden. Forslaget bygger på erfaringer fra ordninger i andre land med utgangspunkt i at skyldneren typisk har et betydelig finansieringsbehov i en slik situasjon. Hovedprinsippet i den nye ordningen er at nye långivere i rekonstruksjonsfasen skal kunne gis pantesikkerhet i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet» foran eksisterende panthavere. I tillegg foreslås det at nye långivere skal få sikkerhet under den eksisterende ordningen med legalpant for bokostnader i henhold til panteloven § 6-4, dvs. inntil 5 % av verdien på alle pantebeheftede eiendeler (inkludert realregistrerte eiendeler som fast eiendom og skip mv.).
• Minimumsdividende og flertallskrav ved avstemninger. Kravet til minimumsdividende til kreditorene ved tvangsakkord oppheves, samtidig som vedtakelseskravet reduseres fra kvalifisert til simpelt flertall blant de berørte kreditorene. Unntak fra disse prinsippene skal kun gjelde i helt spesielle situasjoner, enten fordi det vil virke «støtende» å stadfeste forslaget, eller retten finner at forslaget «ikke er rimelig og rettferdig» overfor kreditorene.
• Konvertering av gjeld/nedsettelse av aksjekapital. En viktig nyvinning ved lovforslaget er muligheten til å konvertere gjeld til egenkapital og nedsette selskapets eksisterende aksjekapital med simpelt flertall (i stedet for kvalifisert flertall på 2/3) som ledd i en rekonstruksjon. Dette er tiltak som brukes i betydelig grad i rekonstruksjonsprosesser i land med mer moderne regelverk, og i utenrettslige prosesser her til lands i større virksomheter, og de bør kunne få stor praktisk verdi også ved norske rekonstruksjoner i rettslig regi. Reglene vil gjelde både for kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse og utstedelse av finansielle instrumenter i slike selskaper, og vil særlig være praktisk i forbindelse med konvertering av eksisterende gjeld til egenkapital (gjerne kombinert med nedsettelse av den eksisterende aksjekapitalen). Gjeldskonvertering skal riktignok som hovedregel være frivillig for den enkelte kreditoren, men slik at retten ved særlige tilfeller skal ha adgang til å beslutte at ordningen skal omfatte samtlige kreditorer dersom «tungtveiende hensyn» taler for dette, samtidig som berørte kreditorer «åpenbart ikke» har hatt rimelig grunn til å motsette seg ordningen.
• Endringer i løpende avtaler. Det foreslås enkelte endringer i reglene om skyldnerens løpende avtaler, herunder at skyldneren kan kreve forskuddsbetalinger begrenset til to uker frem i tid, og at heving som ikke er gjennomført ved disponeringer fra medkontrahenten, ikke kan kreves gjennomført med mindre den er varslet mer enn fire uker før fristdagen (dagen for innlevert begjæring om rekonstruksjonsbehandling).
• Beskyttelse mot åpning av konkurs. Beskyttelsen mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning foreslås styrket under rekonstruksjonsperioden sammenlignet med dagens regler, ved at dagens regler om bortfall av dette vernet etter hhv. tre og seks måneder blir fjernet. Flere kreditorer i fellesskap kan likevel begjære konkurs, forutsatt at de representerer minst halvparten av skyldnerens gjeldsforpliktelser (mot dagens krav om to femtedeler). Dersom rekonstruksjonen mislykkes, vil det åpnes konkurs i selskapet, med mindre skyldneren godtgjør solvens eller kreditorene gir samtykke til avslutning av prosessen.
• Forenklede saksbehandlingsregler. Saksbehandlingsreglene foreslås forenklet på flere punkter, ved at det gjennomføres færre møter, blant annet som følge av at avstemminger og andre forhandlinger kan gjennomføres elektronisk. Disse tiltakene ble foreslått allerede i utrederens lovforslag fra 2016, men vil naturligvis få særskilt relevans under den pågående pandemisituasjonen.

Forslag som ikke videreføres i proposisjonen

• Lovutredningens forslag om innføring av forenklede regler for små foretak blir ikke videreført i proposisjonen, men det foreslås en forskriftshjemmel for å kunne innføre slike regler enklere på et senere tidspunkt. En aktuell tilnærming, i tråd med lovutredningen, vil være å innføre regler om adgang til såkalt «pre-pack». Dette innebærer at virksomheten selv forbereder forslag til en rekonstruksjonsplan som fremlegges sammen med begjæringen, med sikte på en raskere og mer kostnadseffektiv behandling. Det er også naturlig at det lempes på en del av de øvrige (særlig formelle) kravene i loven ved anvendelse på slike foretak.
• Proposisjonen foreslår heller ingen endringer i prioritetsreglene mellom kreditorene, ettersom dette faller utenfor rammen av en lov om rekonstruksjon. Av hensyn til konsekvensene ved den pågående pandemisituasjonen, er det likevel foreslått en forskriftshjemmel for å gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for skatte- og merverdiavgiftskrav. Et slikt midlertidig unntak vil harmonere bra med de ulike støtteordningene som er gjennomført allerede, herunder med utsatt frist for innbetaling av slike krav, og kan nok være effektivt for å hindre at offentlige krav stanser en rekonstruksjonsforhandling i en tidlig fase.

Oppsummert

Proposisjonen inneholder mange gode forslag, og det er å håpe at Stortinget behandler den raskt slik at loven kan tre i kraft innen kort tid. Dagens gjeldsforhandlingsregler har som nevnt vært svært lite brukt (gjennomsnittlig 11 ganger per år mellom 2006 og 2016), og prosessene som har blitt gjennomført har dessuten i de aller fleste tilfeller endt med konkurs.

Det er all grunn til å tro at de nye reglene vil virke betydelig bedre, når det nå legges opp et system mer i tråd med moderne regelverk og erfaringer fra andre land. Vi tror derfor at lovforslaget vil føre til at flere lykkes i gjeldsforhandlingene og at reglene vil kunne føre til færre konkurser. Samtidig er det likevel grunn til å tro at konkurs i mange tilfeller fortsatt vil være et viktig rekonstruksjonsredskap, særlig for mindre virksomheter. Utviklingen og fordelingen fremover på dette området blir uansett spennende å følge med på.