Den nye loven gjennomfører EU-direktiv 2016/943 i norsk rett og samler reglene om vern av forretningshemmeligheter i én lov. Tidligere var vern av forretningshemmeligheter regulert av markedsføringsloven §§ 28 og 29 og straffeloven §§ 207 og 208.

Alle kjenner til begrepet «forretningshemmeligheter», enten man har lest om det eller signert en taushetserklæring, inngått en avtale som inneholdt en bestemmelse om konfidensialitet, eller kanskje selv skapt noe som klassifiseres som en forretningshemmelighet. Forretningshemmeligheter har ofte stor kommersiell verdi for en fysisk eller juridisk innehaver, som kan lide skade i form av blant at svekket markedsposisjon og konkurranseevne eller bli påført tap dersom innholdet blir kjent eller misbrukt av andre.

Begrepet er ikke uttømmende definert, men en forretningshemmelighet er en type viten som er spesifikk for en bedrift, og som er av betydning for dens virksomhet, eksempelvis, interne priser, markedsføringsplaner, oppskrifter, beskrivelser, modeller, tekniske tegninger, råstoffer eller råstoffsammensetninger, maskiner eller maskindeler eller særlige kombinasjoner av maskiner.

Forretningshemmeligheter omfatter også informasjon som ikke nyter beskyttelse under regler om immaterielle rettigheter, slik som varemerker, design, patenter mm. Slike rettigheter vil for mange bedrifter utgjøre store verdier, og disse vil også nyte vern under den nye loven.

Virkeområde

Den nye loven skal sikre innehavere vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter. I all hovedsak vil loven videreføre gjeldende rett, men vernet blir også utvidet.

Lovens § 2 inneholder en legaldefinisjon av «forretningshemmeligheter». Definisjonen viderefører langt på vei den tidligere praksisen, og inneholder tre kumulative vilkår. For å klassifiseres som en forretningshemmelighet må en opplysning være hemmelig og ha en kommersiell verdi nettopp fordi den er hemmelig. I tillegg må innehaveren ha truffet rimelige tiltak for å holde opplysningen hemmelig.

At opplysningen må være hemmelig innebærer at det er sentralt hvilken spredning opplysningen har og hvor lett det er for andre å tilegne seg den. Dette gjelder både opplysningen i sin helhet, men også deler av opplysningen.

Når det gjelder vilkåret om at opplysningen må ha kommersiell verdi skal utgangspunktet ikke tas i den kommersielle verdien for innehaveren, men for andre aktører i markedet, eksempelvis for konkurrerende virksomheter.

At innehaveren må ha iverksatt rimelige tiltak for å sikre hemmelighold innebærer at innehaveren har iverksatt tiltak som f.eks. merking av dokumenter og gjenstander som inneholder forretningshemmeligheter, avtalerettslig regulering med avtaleparter/arbeidstakere/oppdragsgivere eller implementering av fysiske og tekniske tilgangskontroller.

Håndhevingsmidler

Loven gjør det enklere for innehaveren av en forretningshemmelighet å håndheve sine rettigheter og innebærer en tydeligere regulering av hvilke sanksjoner, tiltak og andre håndhevingsmidler som kan påberopes ved inngrep. Før forretningshemmelighetsloven hadde innehaveren håndhevingsmidler som dom om forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep, idømmelse av vederlag og erstatning samt kjennelse om midlertidig forføyning og eventuelt ileggelse av straff. Disse håndhevingsmidlene består.

Nytt ved forretningshemmelighetsloven er at domstolene kan gi inngriper pålegg om tiltak som vil avbøte virkningene av gjennomført inngrep, samt vanskeliggjøre fremtidige inngrep. Dette kan eksempelvis være tilbakekalling, endring eller ødeleggelse av varer, dokumenter og gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten, samt forbud mot å gjenta handlingen som utgjorde inngrepet. Domstolene kan også forby gjennomføring av en planlagt handling, dersom det er særlig grunn til å frykte at handlingen vil utgjøre et inngrep etter loven.

Forretningshemmelighetsloven tar også hensyn til at en uvitende inngriper kan ha innrettet seg etter krenkelsen i god tro. Loven oppstiller derfor en foreldelsesfrist på tre år for både krav på vederlag og erstatning for inngrep, men også for de øvrige håndhevingsmidlene som innehaveren kan gjøre gjeldende. Fristen løper fra det tidspunktet innehaveren fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om inngrepet eller inngriperen.

Praktiske tips

Forretningshemmelighetsloven vil gi større muligheter til å håndheve krenkelser av forretningshemmeligheter, men stiller også krav til årvåkenhet da slike håndhevelsesmuligheter vil kunne prekluderes som følge av foreldelse. Enhver innehaver bør derfor få kontroll på deres forretningshemmeligheter ved å:

• Identifisere hva som er forretningshemmeligheter.
• Kartlegge hvem som har tilgang til forretningshemmeligheter.
• Vurdere om tilgangen til forretningshemmeligheter bør begrenses.
• Sikre tiltak for å beskytte mot urettmessig tilgang til forretningshemmeligheter.
• Kommunisere til ansatte, underleverandører, kunder eller andre som tar del av forretningshemmeligheter at man anser opplysningene som en forretningshemmelighet og som sin eiendom.
• Forplikte mottakere til å bevare taushet om forretningshemmeligheter.

Brækhus – din samarbeidspartner 

Gjennom mer enn 90 år har våre teknologiadvokater rådgitt kunder om hvordan de kan sikre og utnytte sine rettigheter. I dag er teknologisk kompetanse blitt avgjørende for mange bedrifters suksess, og vi vil gjerne være din støttespiller og sparringspartner på reisen mot digitalisering.

Vi vet at digitalisering innebærer et enormt mulighetsintervall for effektivisering, automatisering og verdiskaping; samtidig må man kunne navigere det regulatoriske farvannet for blant annet sikring, kjøp, salg, markedsføring og utnyttelse av data, opplysninger eller andre rettigheter.

Vi bistår blant annet med:

• Arbeidstakeroppfinnelser
• Crawling og scraping
• Databasevern
• Etablering og beskyttelse av immaterielle rettigheter
• Forskning- og utviklingsavtaler
• Franchise-, agent- og forhandleravtaler
• IT-kontrakter og andre teknologiavtaler
• Konkurranse- og markedsføringsspørsmål
• Opphavsrett
• Overdragelse og lisensiering av immaterielle rettigheter
• Teknologitransaksjoner (inkl. overtakelsestilbud, oppkjøp, fisjoner og fusjoner)
• Tvisteløsning i forbindelse med inngrep, brudd på god markedsføringsskikk, etterligning av produkter og piratkopiering
• Underleverandøravtaler, partneravtaler og teaming-avtaler