Digitalytelsesloven har kommet– er du forberedt?
Digitalytelsesloven trådte i kraft den 1. januar og tar sikte på å modernisere den digitale forbrukerretten, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
Loven gjennomfører EU direktivet om levering av digitale ytelser til forbrukere (dir. 2019/770) som ble vedtatt 20. mai 2019. Formålet med direktivet er å styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp av digitale tjenester og innhold, og harmonisere et lappeteppe av ulike nasjonale regler innenfor EUs indre marked.
Hva gjelder digitalytelsesloven?
Loven gjelder for alle bedrifter som leverer digitalt «innhold» og «ytelser» mot «vederlag» i forbrukerforhold. Dette kan omfatte bredt, og inkluderer eksempelvis film- og musikkstrømming, nettspill, e-bøker og skylagringstjenester.
Foruten «vederlag» i form av penger omfattes også betaling i form av kryptovaluta og tilgang til dine personopplysninger (unntak i tilfeller der dette behandles utelukkende for å kunne levere en tjeneste). Dette innebærer at også digitale tjenester som sosiale medier, e-handelsplattformer og kommunikasjonstjenester omfattes av loven.
Generelt vil enhver digital tjeneste eller innhold leveres eller utføres ved elektroniske midler og som er ment for bruk av forbrukere, bli påvirket av direktivet. Loven må derimot avgrenses mot salg av fysiske produkter («ting») – dette vil fortsatt bli regulert av forbrukerkjøpsloven. Ved kombinerte produkter er det avgjørende, anvendes loven på den delen av avtalen som gjelder digitale ytelser.
Hva er de viktigste endringene som følger av digitalytelsesloven?
Digitalytelsesloven bringer med seg en rekke endringer som stiller både krav til leverandørene og gir rettigheter til forbrukeren. De viktigste endringene er kort oppsummert:
- Krav til ytelsen – forbrukeren skal kunne forvente at den digitale ytelsen eller innholdet som kjøpes skal svare til det som er avtalt og de formål, forventninger, og funksjoner m.m. som forbrukeren har grunn til å forvente.
- Pris – prisstigning må ha grunnlag i standardvilkårene. Dersom prisene stiger høyere enn konsumprisindeksen (KPI) har forbrukeren krav på å si opp tjenesten kostnadsfritt.
- Mangler – forbrukeren vil kunne kreve alminnelig misligholdsbeføyelser ved levering av digitale ytelser og innhold som er mangelfulle. Dette inkluderer prisavslag, heving, omlevering, avhjelp, tilbakeholdsrett, og erstatning.
- Erstatning – forbrukere kan kreve erstatning for ikke ubetydelige ulemper uten at det foreligger økonomisk tap.
- Endringer – endringer må ha grunnlag i standardvilkårene og forbrukeren må informeres. Endringer som påvirker forbrukeren negativt på en «ikke uvesentlig måte» kan heves.
- Oppsigelse og bindingstid – en forbruker kan ikke bindes til f.eks. en tjeneste i mer enn 6 måneder. Løpende abonnementsforhold skal avsluttes dersom forbrukeren ikke bruker tjenesten på 6 måneder.
Digitalytelsesloven – veien videre
Digitalytelsesloven er et ledd i en større endring som kommer fra EU hvor det vil stilles strenge krav til leverandører av digitalt innhold og tjenester overholder, slik at alle forbrukere i EU beskyttes av de samme reglene.
De nye reglene vil føre med seg sterkere særlig behov for juridisk behov for revidering av standardvilkår og gjennomføring av endringer av innhold og pris.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller trenger bistand i forbindelse med den nye digitalytelsesloven.
