Vi gir i følgende artikkel en kort oppsummering av begge ordninger. Ordningene kan benyttes sammen, slik at en og samme bedrift både kan søke om lån under garantien og om tilskudd. Det er videre vedtatt en garantiordning for bondsmarkedet, som vi ikke kommenterer nærmere nedenfor.

Tilskuddsordning for foretak med omsetningsfall

Tilskuddsordningen for foretak med omsetningsfall som følge av COVID-19 trådte i kraft i går, etter at både Stortinget og ESA godkjente regjeringens forslag. Formålet med ordningen er å sikre arbeidsplasser og unngå unødvendige konkurser ved å bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom krisen.

Ved tilskuddsordningen skal virksomheter få utbetalt støttemidler til å dekke en del av deres unngåelige, faste kostnader, slik som husleie, strøm, forsikringspremier etc. Hvor mye en bedrift kan få dekket avhenger av størrelsen på bedriftens faste kostnader, størrelsen på omsetningsfallet og om bedriften er pålagt å stenge eller ikke. Det er også satt en grense på 30 millioner kroner i beregnet støtte per måned ved at foretaket kun vil motta halvparten av beregnet månedlig tilskudd for den delen av tilskuddet som overstiger 30 millioner kroner. Videre er det satt et absolutt tak på 80 millioner kroner for det enkelte foretak per måned. For foretak som tilhører et konsern kan foretakene velge om det søkes enkeltvis for hvert foretak eller samlet for konsernet, men hvis samlet tilskudd for konsernet vil overstige 30 millioner kroner, må konsernet søke samlet.

Tilskuddet vil være å anse som skattepliktig inntekt. Ordningen vil i utgangspunktet gjelde for mars, april og mai 2020. Siste frist for å søke om tilskudd er 30. juni 2020.

Hvilke bedrifter er omfattet av ordningen?

Tilskuddsordningen vil gjelde for selskaper og for enkeltpersonforetak som var registrert i henholdsvis Foretaksregisteret og Enhetsregisteret senest per 1.mars 2020.

For at en bedrift skal være omfattet av ordningen, skal bedriften være skattepliktig til Norge. Hvis foretaket utgjør et eget skattesubjekt, slik som aksjeselskaper, må selskapet være skattepliktig til Norge. Hvis foretaket ikke utgjør et eget skattesubjekt, slik som ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, må selskapets deltakere være skattepliktig til Norge for bedriftens inntekter. Filialer av utenlandske selskaper vil være omfattet hvis virksomheten som drives i Norge er skattepliktig til Norge.

Det er også et krav om at bedriftene må ha ansatte for å være omfattet av ordningen. Dette vilkåret er oppfylt dersom foretaket er registrert i arbeidsgiverregisteret og har hatt minst én ansatt registrert der siden 1. mars 2020. Minst én ansatt må også ha fått utbetalt lønn i februar eller mars 2020. Dette vilkåret gjelder likevel ikke enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskaper hvor innehaveren eller minst én av deltakerne har sin hovedinntekt fra virksomheten. Med hovedinntekt menes at inntekten til innehaveren eller deltakeren i 2019 utgjorde minst 50 % av personinntekten.

Tilskuddsordningen vil omfatte bedrifter som har minst 30 % omsetningsfall i april og mai, sammenlignet med hva omsetningen ville ha utgjort uten koronakrisen. For mars vil satsen være 20 %. Inntekter fra salg av varer og tjenester regnes som omsetning. For utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge vil omsetningen utgjøre inntekt fra salg av varer og tjenester som er skattepliktig til Norge. Videre skal andre mottatte offentlige tilskudd og inntektssikring som er gitt i forbindelse med koronautbruddet medregnes, herunder støtteordninger for kultursektoren og midler fra Innovasjon Norge. Inntekt eller avkastning fra kapital, fast eiendom eller andre finansielle eiendeler skal ikke medregnes, med unntak av inntekt fra utleie av fast eiendom.

Ved fastsettelse av omsetningsfallet vil det først bli beregnet en normalomsetning for den aktuelle måneden i 2020. Normalomsetningen er et estimat på hva omsetningen ville ha vært hvis koronakrisen ikke hadde inntruffet, og innebærer at omsetningen den aktuelle måneden blir justert for den utviklingen som har vært i omsetning fra fjoråret. En beregnet normalomsetning er ment å ta høyde for vekst eller nedgang i omsetning i løpet av det foregående år og frem mot koronakrisen. Omsetningsfallet vil så utgjøre den prosentvise nedgangen i faktisk omsetning sammenliknet med den beregnede normalomsetningen.

Det er også et krav om at foretaket ikke ”utøver ulovlig virksomhet”. Det er presisert at dette vilkåret innebære at et foretak skal ha de tillatelser, godkjenninger eller bevillinger som kreves for driften. For foretak som driver innenfor noen bransjer, slik som f.eks. rengjøring og bemanning, er det også krav om godkjenning og registrering hos Arbeidstilsynet eller andre offentlige registre. Videre må foretakene ha overholdt sine rapporteringsplikter etter skatteforvaltningsloven, samt at skatter, avgifter og forskuddstrekk som forfalt før 29. februar 2020 må være betalt.

Hvilke bedrifter er unntatt fra ordningen?

Noen typer virksomheter er unntatt fra ordning, uavhengig av omsetningsfall. Dette gjelder blant annet:

• Finansnæringen
• Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
• Olje- og gassutvinning
• Foretak som er under egne støtteordninger som private barnehager og flyselskaper
• Foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling eller avvikling

Foretak som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30 og § 2-32 er i utgangpunktet også unntatt. Hvis foretaket driver økonomisk virksomhet som er skattepliktig, vil denne delen av virksomheten likevel være omfattet.

Videre er foretak som var insolvent før koronautbruddet unntatt og foretak hvor person med ledende rolle er ilagt konkurskarantene. Hvis det foreligger tvangsgrunnlag eller avtale som gir særskilt dekningsrett i tilskuddet, vil foretaket heller ikke kunne motta tilskudd.

Hvem skal dokumentere at vilkårene er oppfylt?

Ordningen skal forvaltes av Skatteetaten. Det er lagt opp til at søkerne selv skal rapportere inn omsetning og kostnader i et digitalt søknadsskjema på www.kompensasjonsordning.no. Tallene vil bli kontrollert i systemet opp mot tilgjengelig registerdata og kryssjekker. Når det søkes om tilskudd må foretaket også kunne dokumentere fullstendig eierstruktur som viser både direkte og indirekte eiere. Dersom systemet finner at vilkårene etter ordningen er oppfylt, vil systemet fatte et vedtak og utbetaling skal da skje automatisk. Vedtakene er enkeltvedtak, og Skattedirektoratet er klageinstans.

Det vil bli utført kontroller i ettertid. Ved etterfølgende kontroll må søkerne dokumentere tallene og fremlegge bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig. Slik bekreftelse må uansett legges frem ved fastsetting av årsregnskapet for 2020, eller eventuelt ved levering av skattemelding for 2020 for foretak som ikke er regnskapspliktige.

I tillegg til at urettmessig tilskudd må betales tilbake, kan brudd på den opplysningsplikten som søkere har etter ordningen resultere i straff og administrative sanksjoner, herunder at søkeren, som en sanksjon, må tilbakebetale opptil 60 % av tilskuddet som er urettmessig mottatt. Det er også mulig at personer med formelle verv, som innestår for opplysningene, kan havne i ansvar dersom disse viser seg å være feilaktige.

Garantiordning for lån

Gjennom garantiordningen vil bedrifter kunne søke om lån gjennom lånesøknader til sin ordinære bankforbindelse, hvorpå staten garanterer for 90 % av lånebeløpet. Formålet med ordningen er å styrke bedriftenes likviditet med tanke på videre drift ved å gjøre det enklere for bedrifter å få lån.

Det gis imidlertid kun lån til dekning av driftsutgifter og finansiering av investeringer som er nødvendige for å sikre videre drift. For hver enkelt bedrift vil ikke lånet kunne utgjøre mer enn 2 ganger bedriftens lønnskostnader i 2019. Ordningen skal foreløpig gjelde frem til 1. juni 2020.

Hvilke bedrifter er omfattet av ordningen?

Bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Covid-19-utbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel, er omfattet av ordningen. Det er bankene som vurderer om en bedrift er omfattet av ordningen eller ikke. Bankene må, i forlengelsen av dette, vurdere det som sannsynlig at bedriften ellers ikke har tilgang til lån og følgelig likviditet som er nødvendig for å sikre videre drift, og at hovedårsaken til likviditetsmangelen er Covid-19-utbruddet.

Ordningen gjelder bare lån til bedrifter som forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold. Hvis banken har vurdert at en bedrift står overfor en akutt likviditetsmangel som skyldes Covid-19-utbruddet, så anses imidlertid også vilkåret om lønnsomhet for å være oppfylt.

Hvilke bedrifter er unntatt fra ordningen?

Bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 er unntatt fra ordningen. En slik avgrensning er nødvendig for å sikre at garantimidlene går til de tilsynelatende levedyktige selskapene – ikke selskaper som, uavhengig av COVID-19-utbruddet, ikke ville hatt livets rett. Et selskap anses for å ha vært i økonomiske vanskeligheter dersom halve aksjekapitalen eller selskapskapitalen var tapt per 31.desemeber 2019. Dette gjelder likevel ikke selskaper som har eksistert i mindre enn tre år. Bedrifter som var under konkursbehandling eller var insolvente ved årsskiftet anses også for å ha vært i økonomiske vanskeligheter per 31.12.2019. Det samme gjelder bedrifter som per 31.12.2019 mottok statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014, og som ikke ennå har tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien eller er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan.

I tillegg, skal «større bedrifter» anses for å ha vært i økonomiske vanskeligheter per 31.12.2019, hvis bedriften i begge de to foregående årene har hatt en bokført gjeld som utgjør 7,5 ganger eller mer av den bokførte egenkapitalen og en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1. «Større bedrifter» er bedrifter som ikke inngår i SMB-kategorien («små og mellomstore bedrifter»), det vil si bedrifter som enten

• sysselsetter minimum 250 personer,
• har en årsomsetning som overstiger NOK 492 555 000 eller
• har en samlet balanse som overstiger NOK 423 597 300.

Hvem skal dokumentere at vilkårene er oppfylt?

Det er bankene som skal dokumentere at vilkårene for å gi lån etter garantiordningen er oppfylt.