Endringene som nå er vedtatt omfatter:

• Forenklinger ved avvikling av aksjeselskaper ved å fjerne avviklingsstyret som selskapsorgan og lempeligere krav til revisjon av avviklingsbalansen
• Forenklinger i vedtektene
• Endringer i reglene om mellombalanser

Enklere og billigere avvikling av aksjeselskaper

Når et selskap er besluttet oppløst skal generalforsamlingen, slik reglene er i dag, velge et avviklingsstyre som skal ha ansvaret for avviklingen av selskapet. I praksis er det vanlig å velge det sittende styret som avviklingsstyre. Aksjelovenes regler om avviklingsstyret er derfor endret til at ansvaret for å avvikle aksje- og allmennaksjeselskaper skal ligge under styret. Med det vil avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernes. Endringen trer i kraft 1. mars 2019.

Fra 1. januar 2019 vil kravet til revisjon av avviklingsregnskapet fjernes for de selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet. Fra 1. mars 2019 vil også kravene til revisjon av avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret for aksjeselskaper fjernes.

Forenklinger i vedtektene

Etter dagens regler skal aksjeselskapets forretningskommune angis i selskapets vedtekter. Formålet med bestemmelsen er at aksjeeiere, offentlige myndigheter og tredjeparter skal finne frem til og komme i kontakt med selskapet. Dette er i dag ivaretatt via plikten til å registrere selskapets adresse i foretaksregisteret. Fra 1. mars 2019 vil det derfor ikke lenger være et krav om å registrere forretningskommunen i vedtektene. Endringen vil særlig innebære en forenkling i forbindelse med oppdateringer ved kommunesammenslåinger.

Endringer i reglene om mellombalanser

Til tross for foreløpig ukjent ikrafttredelsesdato er det også vedtatt en rekke endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om mellombalanser. Slik reglene er i dag kan aksjeselskaper dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse revidert etter reglene for årsregnskap. De vedtatte endringene innebærer at aksjeselskap som har besluttet fravalg av revisjon av årsregnskap nå også slipper revisjon av mellombalanser som brukes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner. Samtidig innføres det en plikt for aksjeselskap og allmennaksjeselskap til å sende inn både reviderte og ureviderte mellombalanser til Regnskapsregisteret på lik linje som for årsregnskaper. På denne måten blir også mellombalanser offentlige tilgjengelige og det antas at hensynet til Skattemyndighetenes kontroll og kreditorenes mulighet for å beskytte egne interesser ivaretas på en tilfredsstillende måte.