Høyesterett kom til at utdelinger foretatt etter utløpet av kreditorfristen på 6 uker utgjør avviklingsandel og ikke ordinært utbytte. Etter at seksukersfristen er ute kan utdelinger bare gjøres dersom selskapets kreditorer er sikret eller dekket. Utdeling kan da skje uten at man må ta hensyn til aksjelovens regler om fri egenkaptial m.v., jf. asl. § 8-1.

Dersom det viser seg at en eller flere kreditorer vil ha krav som ikke blir dekket av selskapets aktiva, hefter aksjonærene solidarisk på objektivt grunnlag for den udekkede gjelden inntil verdien av det den enkelte har fått utdelt som avviklingsandel.

Rettslig utgangspunkt

Oppløsning og avvikling av aksjeselskaper reguleres av aksjeloven kapittel 16. En forutsetning for frivillig avvikling etter aksjeloven kapittel 16 er at selskapets kreditorer dekkes, jf. asl. § 16-7, eller at det avsettes tilstrekkelig beløp til dekning av uvisse eller omtvistede forpliktelser, jf. asl. § 16-9 annet ledd.

Aksjeloven § 16-12 regulerer de tilfeller hvor en kreditor ikke har fått oppgjør etter asl. § 16-7 eller det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler etter asl. § 16-9 annet ledd.

Dersom et aksjeselskap ved avvikling ikke har dekket sine forpliktelser etter asl. § 16-7 eller avsatt tilstrekkelig etter § 16-9 annet ledd, følger det av § 16-12 at aksjonærene er solidarisk ansvarlige inntil verdien av det aksjonærene har mottatt som avviklingsandel etter § 16-9. Dette er et objektivt ansvar.

Bestemmelsen om ansvar for udekkede forpliktelser må ses i sammenheng med avviklingsstyrets plikt til å dekke selskapets forpliktelser før utdeling av avviklingsandelen.

Sakens bakgrunn

Ved avholdt generalforsamling i 2013 ble selskapet «Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS» besluttet oppløst som følge av at Helse Midt-Norge RHF hadde overtatt deres drift av ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag.

Etter beslutningen om oppløsning ble fattet, ble det ved to anledninger foretatt utdelinger til selskapets aksjonærer. Begge utdelingene ble besluttet og gjennomført etter utløpet av kreditorenes frist på seks uker til å melde krav i selskapet etter aksjeloven § 16-4. Seksukersfristen etter asl. § 16-4 utløp 27. desember 2013. Den første utdelingen, som ble foretatt omkring et halvt år før endelig oppløsning ble registrert, ble ført i regnskapene som ordinært utbytte etter aksjeloven § 8-1. Totalt ble det utbetalt kr 4.906.000,- fordelt med kr 11.000,- pr. aksje. Den andre utdelingen foretatt kort tid før endelig oppløsning, ble av selskapet angitt for å være utdeling av avviklingsandel etter aksjeloven § 16-9. Totalt utgjorde dette kr 1.692.253,-. Totalt hadde aksjonærene da mottatt kr 6.598.253,-.

Avviklingsregnskapet ble vedtatt i avviklingsstyrets møte 4. desember 2014 og selskapet ble slettet fra Foretaksregisteret 30. juni 2014.

En kreditor, Overføringsavtalen Sikringsordning, fremmet krav mot selskapets aksjonærer i juli 2015, 1 år etter at selskapet var slettet fra Foretaksregisteret. Bakgrunnen for kravet var aksjonærenes ansvar for udekkede krav i aksjeloven § 16-12. Kravet mot aksjonærene utgjorde kr 4.664.000,-.

Aksjonærene mente at deres ansvar var begrenset til summen av den siste utdelingen som iht. vedtatt avviklingsbalanse utgjorde kr 1.692.253,- og erkjente ansvar for dette beløpet. Kreditoren mente på sin side at aksjonærenes ansvar omfattet alle utdelinger etter seksukersfristen og at aksjonærene derfor måtte dekke hele kravet på kr 4.664.000,-.

Høyesteretts avgjørelse

Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt utbetalingene som aksjonærene hadde mottatt som etter utløpet av seksukersfristen, må anses som avviklingsandel eller ordinært utbytte.

Høyesterett konkluderte enstemmig med at utdelinger foretatt etter utløpet av seksukersfristen i asl. § 16-4 anses som avviklingsandel. Dette medfører at den objektive ansvarsregelen i aksjeloven § 16-12 omfatter alle utbetalinger til aksjonærene som er foretatt etter seksukersfristen i asl. § 16-4.

Høyesterett uttalte at det ville «stille den lovbestemte kreditorbeskyttelsen i et underlig lys dersom valg av betegnelse på utdelingene skulle ha avgjørende innflytelse på hvilke midler som skal være tilgjengelige for eventuelle udekkede kreditorer».

Til tross for at utdelingen selskapet foretok fremsto som ordinært utbytte etter § 8-1 fant Høyesterett at valg av betegnelsen på utdelingene ikke er av relevans så lenge selskapet er under avvikling og seksukersfristen er utløpt.

Sakens betydning

Saken har direkte betydning for forståelsen av hvor man skal trekke grensen mellom adgangen til utdeling av ordinært utbytte etter aksjeloven § 8-1 og utdeling av avviklingsandel etter § 16-9. I denne konkrete saken medførte dette at det objektive solidaransvaret for aksjonærene etter aksjeloven § 16-12, ble større enn det aksjonærene hadde lagt til grunn. Kreditoren fikk dermed full dekning for sitt krav.

Høyesterett oppstiller det de selv omtaler som en klar regel som de antar at det vil være lett for alle aktører å forholde seg til. Utdelinger foretatt etter seksukersfristens utløp anses som avviklingsandel, jf. asl. § 16-9. Avviklingsandelen vil iht. aksjeloven § 16-12 være tilgjengelig for eventuelt udekkede kreditorer. Ansvarsregelen i § 3-7 er da begrenset til å gjelde utbytteutdelinger etter aksjeloven § 8-1 som skjer før utløpet av seksukerfristen.

Høyesterett oppstiller med dette en oversiktlig og enkel regel for hvilke midler aksjonærer hefter med ved udekkede krav i avviklede selskaper.

Spørsmål om saken

Ta gjerne kontakt ved spørsmål om saken. Brækhus sin avdeling for Selskapsrett og finans bistår klienter med blant annet oppløsning og avvikling av virksomheter. Vi bistår også i spørsmål om avviklingsstyrets – og aksjonærenes ansvar for krav fra udekkede kreditorer. Flere av våre advokater har holdt foredrag om de rettslige og praktiske konsekvensene ved avvikling av selskaper.